2010-2025
THOMAS OF NORWAY 15 ÅR
I 2025 er det 15 år siden kompaniet Basic Movements Dance Company ble etablert, og som kort tid etter ble til Thomas of Norway. Gjennom 15 år har Thomas of Norway jobbet med å gi vonde og vanskelige tema et scenisk uttrykk, i søken etter å bidra til mer åpenhet, økt innsikt og samtale - med over 15 produksjoner på reperatoratet. I løpet av jubileumsåret 2025 planlegger Thomas of Norway to premierer – en soloforestilling og en forestilling sammen med skuespiller Ida Løken Valkeapää. I tillegg blir det gjennom året gjensyn med tidligere forestillinger både live og på film, workshops, kakefest og mye mer. Jubileumsåret krones høsten 2025 med en heldags happening og premiere i havgapet i Vesterålen.
Å LØFTE DET TUNGE
Som kunstner er jeg opptatt av å sette fokus på sosiale tabuer og å løfte fram de vonde historiene. I 15 år har jeg derfor jobbet aktivt med å skape rom og anledning for refleksjon og samtale, rundt det vi som enkeltpersoner og samfunn helst vil slippe å forholde oss til. Det handler om tematikkene i forestillingene jeg lager, om virkemidlene jeg bruker, om hvordan jeg velger å bruke scenerommet, og om hvilke rom jeg velger å bruke som scene.
Å fortelle disse historiene handler for meg om å stikke hull på verkebyller. Men hvordan danse om voldtekt av gutter, selvmord, spiseforstyrrelser, demens, psykisk sykdom, vold i nære relasjoner og de unges desperate og noen ganger selvutslettende forsøk på å bli sett, anerkjent og elsket, uten å skyve publikum bort?
Jeg ønsker at publikum skal få et direkte møte med kunsten min, og publikum møter et direkte språk. En del av dette handler for meg om hvordan publikum plasseres. Gjerne på scenen sammen med meg når jeg danser. Første gang jeg gjorde dette var med forestillingen «No Visibility» (2015), med selvmord som tematikk. Gulvet var rigget som et jernbanespor, med én danser og to scenelys som illustrerte frontlysene på et tog. Publikum satt så nærme at de kunne høre pusten, kjenne luftdraget da jeg passerte forbi, og se hver minste lille bevegelse. Dette satte en ny retning for min egen formidling.
I «Until We Meet Again» (2017) plasserte jeg publikum i en hestesko på scenen. Amfiet med over 400 plasser måtte vike. Forestillingen utforsket omsorgssvikt, og om når barn og foreldre bytter roller. Med på scenen hadde jeg med 12 år gamle Eiril og publikum fikk se samspillet på nært hold. Publikum kunne høre vår pust. Og vi kunne høre deres stille gråt.
Etter disse to erfaringene har jeg alltid plassert publikum tett på dansen. Med dette håper jeg å skape en ærlighet og et rom hvor verken jeg som utøver eller betrakteren kan gjemme seg.
Until We Meet Again - Foto: Espen Mortensen
Aller nærmest kommer publikum i den kritikerroste forestillingen "When Boys Cry" (2016) når den vises som The Home Edition. The Home Edition startet jeg i 2021 og er en måte å vise dans på som jeg opplever som utrolig interessant – og som kler kunsten min godt. Kunsten min kommer tettere på publikum enn noen gang før, og publikum ser deni omgivelser de vanligvis lager mat i, spiser og slapper av i, sover i. "When Boys Cry" forteller min egen historie om å bli voldtatt av en fremmed som barn – om livet i sekundene, minuttene, dagene og årene etterpå. Jeg har tidligere spilt forestillingen i kulturhus, gymsaler og kirker, men de siste årene har jeg altså tatt forestillingen inn i private hjem i The Home Edition. Målet med The Home Edition var å se hva som skjer med min og publikums opplevelse i en slik setting. Hjemmet, som er ment å være det tryggeste stedet vi kan være, er for noen det stikk motsatte. Det trenger vi å bli minnet på.
Jeg kjenner på et ansvar for at publikum skal føle seg ivaretatt fra de kommer på forestilling. Et ledd i dette er at det ofte er en kunstnersamtale etterpå. Her forteller jeg for eksempel om historien bak forestillingen, om prosessen med å lage den, eller hvordan det er å jobbe med den aktuelle tematikken i en scenisk kontekst. Og sist, men ikke minst; publikum får stille spørsmål og komme med sine betraktninger.
Jeg er har hele veien vært opptatt av publikumsutvikling. En sentral del av dette for meg er at også publikum utenfor de store byene skal få oppleve profesjonell dans og scenekunst på en scene nær der de bor. Derfor er de aller fleste av mine premierer lagt til mindre steder i Nord-Norge. Flere av forestillingene mine har Lofoten kulturhus som co-produsert. Lofoten kulturhus stilte også opp de årene jeg drev Aorta dansekompani.
Aorta Dansekompani var et dansetilbud til barn og ungdom i Vågan i Lofoten, hvor elevene fikk møte kunstneren Thomas. Over noen år jobbet vi tett sammen, og barna fikk utfolde seg kreativt og skape forestillinger som de hadde stort eierskap til. Et sted hvor barna lærte mye, men også jeg. I møtet med deres oppriktighet og direkthet, ble jeg selv utfordret som kunstner.
I 15 år har jeg jobbet for å løfte det tunge. Noe av det har vært nødvendig for meg personlig, mens noe har vært av andre grunner. Med håp om å kunne bidra til å gjøre det mindre farlig å snakke om de vonde historiene, og med markeringen av Thomas of Norway 15 år, ser jeg frem mot nye 15 år.
Mørkeredd har jeg aldri vært.
When Boys Cry - Video: Jamie Michael Bivard
BLI MED PÅ FEIRINGEN!
Gjennom 2025 kan du bli med å feire, gjennom ulike events som forestillinger, workshops, panelsamtaler og mye mer. Informasjon og billetter for kommende events publiseres på denne siden om kort tid, og allerede er noen lagt ut. Følg denne siden for flere!
LIMITED EDITION
I forbindelse med jubileet har Thomas of Norway lansert eget merch, blant annet med materiale fra 15 år. Disse vil du finne på event og forestillinger gjennom året! Førstemann til mølla!
#thomasofnorway15
PARTNERE
