Alle foto/all photos: Øystein Voll
#TOGETHERAGAINSTRAPE
Som 12-åring ble jeg voldtatt, og forestillingen er basert på min egen historie. When Boys Cry omtales av kritikere som brutalt ærlig, og tar publikum med tilbake i tid til sekunder, dager og år etter voldtekten. Det er en sterk historie om en ung gutts fysiske og mentale kamp mot voldtektsmannens brutalitet, formidlet gjennom en voksen manns kropp. Forestillingen fremføres uten innspilt lyd, og danseren har munnen dekket med tape. Dette skaper et intenst kroppslig lydbilde i rommet, og utfordrer også danserens fysiske prestasjon. På grunn av forestillingens virkemidler og natur anbefales den ikke for publikum under 16 år uten følge av en voksen.
Produksjonsår
2015-2016
Lengde
Forestilling: 45 minutter
Ettersnakk: 30 minutter
Tekniske krav
Egner seg best for en blackbox
Enkel scenerigg
Ingen musikk
Publikumskapasitet: 50
Spillesteder
Dansefestival Barents (NO)
Den Kulturelle Skolesekken (NO)
In The Name Of Cod (NO)
Kimen Kulturhus (NO)
Kulturfabrikken Sortland (NO)
Lademoen Kunstnerverksteder (NO)
Lofoten Kulturhus (NO)
Nordland Teater (NO)
Oslo Fri (NO)
Pride Art (NO)
Trevarefabrikken (NO)
U:New Festival / Dance Highways (PL)
Fremført med støtte fra
FFUK Fond for utøvende kunstnere
Forum for Nordnorske Dansekunstnere
Stiftelsen Fritt Ord
Kulturfabrikken Sortland
Kulturrådet
Lofoten Kulturhus
Oslo Teatersenter
Salt Art & Music
Sparebank1 Nord-Norge
Aldersgrense
16 år
"En smertefull kraftfull prestasjon av de sjeldne" ​
-
Rana NO / Kristian Rødvand
"Uten musikk blir lydbildet dominert av pust, gråt og brekninger. Brå bevegelser, rykninger i små muskler og skjelvende gester er samtidig grasiøse og virker smertefulle. Volls uttrykk spenner fra det helt stillferdige til rett ut brøling og fortvilelse, og rommer et spekter av følelser som kan overvelde og slå i bakken. Som kan rive i stykker. Slik det kan føles å leve med å ha blitt krenket til sitt innerste" ​
-
Hammerfestingen / Brita Bølgen
"Thomas of Norway sin forestilling When Boys Cry må ha vært festivalens mest jævlige, brutale og urovekkende forestilling. Det menes som en kompliment i denne sammenhengen. Men komplimenter kommer til kort i beskrivelsen av en danseforestilling som handler om selvopplevd overfallsvoldtekt"
-
Scenekunst.no / Rania Broud
TEAM & MEDSKAPERE
#TOGETHERAGAINSTRAPE
When Boys Cry goes straight to the point, and seeks to shed light on one of society's perhaps biggest taboos: the rape of boys. When Boys Cry is a solo dance performance about when boys are victims of rape, and about the trauma, the anxiety and the shame that follows.
​
As a 12-year-old I was raped, and the performance is based on my own story. When Boys Cry is described by critics as brutally honest, and takes the audience back in time to the seconds, days and years after the rape. It is a powerful story about a young boy's physical and mental struggle against the rapist's brutality, conveyed through the body of a grown man. The performance is performed without recorded sound, and the dancer's mouth is covered with tape. This creates an intense bodily soundscape in the room, and also challenges the dancer's physical performance. Due to the nature of the performance, it is not recommended for audiences under the age of 16 unaccompanied by an adult.
​
Since its premiere in April 2016, it has been shown both on national and international stages. Venues includes, among others, Nordland Teater - Vinterlys (NO), Oslo Fri - SALT Art & Music (NO), Wunderkammer (NO), U:New Festival Warsaw (PL), World Mental Health Day, and DanseFestival Barents (NO). ​